Mildvær og flom

Fra Fossebrua mot sør.

Mars måned bød på både mye vind og mye regn, men også noen fine dager. Den første perioden med sterk vind kom 10.-11., med hhv 17 og 15 m/s. Neste varte over seks dager med over 10 m/s. Høgste blei 20,6 m/s. Tilsammen de dagene regna det 100 mm. Det var nok til flom i bekker og elver. Det meste av snyen, og iallfall ski- og sledeføre, forsvant.

Så blei det kuldegrader igjen og 15 cm sny de siste dagen av måneden.

Der var ho!

12. februar kl 1148. Endelig!

Ho lot oss vente noen dager i år, sola, før ho vise seg for oss. Her på Solvang skal ho vise seg 7. februar, hvis det er skyfritt i sør. Det er en aldri så liten festdag når man ser igjen sola etter månders mørketid.

Like før

Fra ca 300 meters høyde 9. januar 2022 klokka 1247.

Det lysner i sør. Her på Solvang kor eg bor, kan vi se at de første solstrålan etter mørketida treffer Reppitinden i nordvest 13. januar – hvis det er klarvær, og hvis sola er i rute. Og det bruker den å være☺️. Det er bare fire dager til fra i dag.

No er det meldt ruskevær fra onsdag, så vi blir nok snytt for den solopplevelsen.

Men først 7. februar – ganske nøyaktig tre måneder etter at den dukka ned bak fjellan i sør, har sola kommet så høgt at den skin inn gjennom stuevinduet vårt igjen.

Låg sol

19. oktober. Sola står stadig lågare og lågare på himmelen. Om to-tre uker klarer ho ikke å karre seg over horisonten. Ny mørketid. Men for den som oppdager det fiiine lyset vi kan ha i mørketida, blir mørketid en heilt feil betegnelse på den prioden, som her i Signaldalen varer til begynnelsen av februar.

Snykledd Otertind som bader seg i noen av høstens siste solstråler, og Signaldalelva som lager en tråd av gull i dalbotnen.

Nytt liv i elva

Luftig svev…

Livet vender tilbake til Signaldalelva etter at alt liv blei slått ut med rotenon for 5-6 år sia. Den gangen var det g. salaris som skulle utryddes på den drastiske måten. No truer en ny fare: pukkellaks.

Turveg reparert

Her er det Aud og Rigmor som trør tel.

Tidligere i sommar laga en diger stein som kom rullende ned fjellsida ei djup renne tvers over turvegen fra Signalneset til Heggelund. I ettermiddag fikk vi lagt ned et stikkrennerør i fura og dekt over med jord, stein og torv. No er vegen farbar igjen. Takk til Bernt Døhl og BAKS som ga oss røret gratis!

Pukkellaks-invasjon

Pukkellaksen gjorde fleire hopp på den korte tida eg stod og såg på.

Så har pukkellaksen funne vegen til Signaldalelva også. I går (03.08.21) såg eg minst ti stykker som stod utfor berget ved Stengfossen. De hoppa og spratt villig vekk.

I dag var eg der for å ta undervannsbilda, men de var ganske sky, og dessuten blei det utrivelige forhold med regn og vind. Det blei ingen bilda. Man det var mange der i dag også.

Eg såg også det eg meiner var ei røye på cirka et halvt kilo. Den kom heilt inne ved berget, og svømte videre oppover.

Les mer om pukkellaks!

Her står det minst ti-tolv fisker side om side så å si.

Les mer om pukkellaks!

I grenseland

Panorama mot nord med hyttene i forgrunnen og Bárrás i bakgrunnen.

Det er alltid like trivelig å komme til Gappohytta – eller hyttene. Særlig når det er finvær, slik det var 29. juli. En fin bris holdt insektan borte mens eg spiste. Men så stilna det då eg skulle fotografere, og då kom både klegg, mygg og knott fram fra sine skjul.

Å sykle til Gappo er en fin opplevelse, særlig med el-sykkel. Bakkene forseres lett. Største problemet er der det er storsteinete i sporet.

Fra Gappohytta mot sør med Galgojávre i bakgrunnen. Pältsan skimtes så vidt til høyre.
Fint å sykle tel Gappo.

Månen – igjen

Å fotografere månen er artig. I andre klasse på folkeskolen tegna eg et flott landskapsbilde (syntes eg sjøl) der både sola og månen var på himmelen. – Det går ikke an, sa lærerinna. Ho visste nok ikke bedre. Eg måtte fjerne månen. Ho ødela hele arket, ho.

Wikipedia: «Månen er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte størstesatellitten isolsystemet. Sett i forhold til størrelsen på primærlegemet, er månen den største naturlige satellitten tilhørende en planet i solsystemet med en diameter som tilsvarer en fjerdedel av jordens, men bare 1/81 av massen. Månen er den nest mest kompakte satellitten etter Io, en av Jupiters måner. Den er i en bundet rotasjon med jorden – det vil si at den alltid har den samme siden vendt mot jorden, markert av et mørkt vulkansk hav som fyller området mellom de lyse antikke høylandene og de fremtredende nedslagskratrene.«

Fjellfanter

Derrek nyter utsikten.

Det finnes mange fine nærtura med utgangspunkt Signaldalen. Her fra en liten svipptur i våres egen «bakgård». Sju år gamle alaskahuskyen Derrek har privilegiet å få bli med på sånne tura. Mannfjellet i bakgrunnen.