… ei perle i Troms
I februar trua våren med å komme. Mye mildvær fra andre uka og utover. Elven gikk opp noen plass, og det såg ikke bra ut for vinteren. Middeltemperaturen blei bare -1,3 grader. Maks temperatur blei 10,3 pluss den 7., og minimum -13,7 den 3. Det regna mye fra den 7. og utover noen daga, og på slutten av måneden. Totalt 97,2 mm. Det var også heftige vindrosse i de dagan, og sterkast var vinden den 12., med 25,0 m/s
Panoramaet under er tatt 19. januar fra Geirvegen mot Otertinden. Det var én av ikke altfor mange klarværsdager. Det som prega januarværet var høge temperaturer til å være januar. Middeltemperaturen blei – 3,2 grader. Makstemperaturen +6,5 og min -13,7. Fra 20. januar og utover var det bare to dager som ikke hadde plussgrader. Elveisen holdt på å gi opp, og mange råker åpna seg.
Sterkest vind i kastan var det den 23., med 19,7 m/s. Dagen etter var det 17,9 m/s. Ellers var januar prega av lite snu.
Middeltemperaturen for desember 2022 (på Solvang) blei -5,5 grader. De kaldeste to dagene var 12.og 13., da det begge dagene var -17,2. Nyttårsdagen var den dagen med høgst maks-tempopertur, +4,0 grader. Sterkest vind var det 30., da vinden kom opp i 14,3 m/s. Eller var det svært lite vind i desember, og fleire dager var det vindstille.
Men værstasjon kan ikke måle nedbør som snu, men det kan konstateres at måneden var snøfattig,
Den her karen, Leo, kom til verden 15. juni i Tromsø. Men han blei unnfanga i Signaldalen14. april. Mora heiter Frøya, og bor i Tromsø.
Fortsett å lese «Leo, 4 måneder»Bildet er fra den siste dagen i oktober. Ingen ting å seie på været, akkurat.
Og her er en oppsummering av oktoberværet 2022 i Signaldalen:
Middeltemperatur: 3,7º C. Makstemp: 12,2 º C den 11. Mintemp -4,1º C den 26. Regn: 130,2 mm. Sterkest vind i kastene: 20,1 m/s den 23.
Frisk sørøstbris. Noen få skya på himmelen. Sola som skinner. En perfekt dag for å komme seg ut i naturen. Det ser ut som de fleste trekkfuglan har migrert. Det er heilt stille i skogen. Kun vinden som suser i tretoppan. Det einaste tegn på dyreliv vi ser, er et avtrykk av en elgklauv der elgen har kryssa skogsveien. Det blir stillare.
Noen få hundre meter fra riksgrensen mellom Norge og Sverige på svensk side ligger et flott fjellvatn, Gappojávre. Her går en mye brukt ferdselsveg, både sommer og vinter, mellom Norge og Sverige. I krigsåra var denne ruta også mye brukt av flyktninger som rømte til friheta i Sverige. Når de kom så langt som hit, kunne de begynne å føle seg trygge.
Ei mils veg herfra og videre inn i Sverige ligger Pältsastugan. Her var det under krigen etablert en norsk etterretningsbase, Måns, som var én av fire slike på svensk side mot grensen mot Norge. De gikk under vannet Sepals-basene. Fleire signaldalinger var stasjoner her.
Fossekallen var én av dem som fikk unngjelde for rotenonbehandlinga av Signaldalva i 2015 og 2016. Det var ikke bare laksen som blei utrydda. Også det fossekallen lever av i elva forsvant. Den var heilt borte i fleire år før livet begynte å reetablere seg igjen i elva. Fossekallen trives best der elva er stri, og der det er åpent også om vinteren. Den her karen driver og patruljerer elvestrekninga ved Ura, der elva renner like inntil Sætervegen. Ikke bare å få i fokus, men den her gangen lyktes det ikke så verst…
Det har vært noen fantastiske sommardaga i nord den siste tida. Her kor eg bor på Solvang målte vi 32,1 grader på det varmaste 28. juni. Det er nok rekord. Og det skal fortsette noen daga til, om enn ikke like varmt.
Det er bare å nyte tilværelsen!
22. juni, og i morra er det sankthans. Den her panoen fiksa eg på eiendommen 52-26 nederst i Signaldalen. Her meandrerer Signaldalselva på sin ferd mot havet, liksom den vil gjøre vegen lengst mulig for å gi oss som vandrer her noe smellvakkert å se på.
Storflommen har gått i mink, men vannføringa er fremdeles ganske stor. Det er fremdeles mye sny i fjellan som skal bli til vatn og transporteres til havs.