Signaldalen har fått et prektig Folkets Hus

Stor oppslutning festlighetene i helga
Signaldalen sitt nye Folkets Hus blei innvia 11. oktober 1952, etter at eiendommen huset står på, Brunes, blei ervverva av Rolf og Edith Eriksen 20. oktober året før. Det erstatta det første, som blei tatt i bruk i 1937, men som blei ødelagt under krigen. Det stod på Signalnesmoen. I dag (2026) er bare grunnmuren synlig.
Nordlys skreiv dette om innvielsesfesten:
«Det var stor tilstrømning av folk til Signaldalen lørdag kveld hvor det var innvielsesfest i det nye prektige Folkets Hus som Signaldalen AUL har greidd å reise. Det var folk fra Storfjord, Lyngen, Balsfjord og Øverbygd. Det ble gitt uttrykk for stor anerkjennelse til arbeiderungdomslagets medlemmer for det verdifulle huset en har skaffet dalen og bygda.
Også til stevnet søndag var det bra frammøte. Det var folk helt fra Dividal, Lyngseidet og Balsfjord.
Stevnet ble åpnet av ordfører Frithjof Olsborg som ønsket velkommen og redegjorde for arbeidet med å gjenreise huset.
Laget arbeidet godt i tiden før krigen og etter at en fikk sitt eget hus som ble innvidd sommeren 1937. Men med utia som kom ble det stopp og huset ble ødelagt. En hadde en krigsskade på 17 000 kroner, og med det måtte en ta fatt etter krigen. Det hadde imidlertid ikke vært mulig å få byggeløyve før ifjor.
Fra LO.s Folkets Hus-fond hadde en oppnådd et lân med 10 000 kroner. Men hadde ikke lagets medlemmer levert en enestående innsats, hadde det likevel ikke vært mulig å få huset reist. Hele tomta var bl. a. utgravd ved gratis arbeid og de fleste av medlemmene hade to og tre ukers gratis innsats utenom tomtearbeidet.
Han rettet en hjertelig takk til de som hadde vært med og tatt dette løftet.
Håpet at arbeidet framover måtte bli godt, til gavn for laget, for medlemmene og for bygda som helhet.
Nestformannen i Nord-Troms Distriktslag av AUF, Hedly Kjersem overbrakte Distriktslagets og AUF.s hilsen og gratulasjon til Signaldal AUL for den prestasjon som her var levert. Det var en stor glede å få være tilstede ved innvielsen av det første Folkets Hus som er oppført her i distriktet etter krigen. Uttalte håpet om at den innsats Signaldal AUL her hadde levert måtte virke ansporende, på de øvrige arbeiderungdomslag i distriktet, slik at de aktiviserte arbeidet og at en om ikke lenge kunne få innvie andre nye Folkets Hus.
Ordet ble så gitt til ordfører Magne S a g elv som i en times foredrag streifet inn på de mest dagsaktuelle spørsmål.
Han tok sitt utgangspunkt i den situasjon med framgang på alle felter i samfunnet en var inne i da man sommeren 1937 kunne innvie det første Folkets Hus i Signaldalen. Han berørte ellers situasjonen foran dannelsen av den første arbeiderregjering i 1928, som var blitt felt etter forlangende av kapitalismens krefter utenom Stortinget, den borgerlige valgseieren i 1930 med den etterfølgende periode med stagnasjon, arbeidsløshet, gjeldskrise og elendighet i alle næringer og innen de forskjellige befolkningsgrupper Det var i den perioden en også fikk ugildhetsloven, boykottloven og andre særlover som ensidig var rettet mot de fattigste lag i folket og mot fagorganisasjonen.
Konflikten i Dokkavassdraget og Menstadslaget var tragedier som for alltid ville komme til å bli en skamplett for de som da hadde samfunnsmakten, og som de fagorganiserte arbeidere aldri kunne glemme. Denne situasjonen varte ved til Nygaardsvold dannet sin regjering i mars 1935. Dette betød en total endring i samfunnets politikk. Det var ikke bare et regjeringsskifte som her skjedde men faktisk et systemskifte.
Taleren gikk nøye inn på Arbeiderpartiets jordbrukspolitikk, kraftutbygginga, pris- og rasjonaliseringsloven, utenrikspolitikken og militærspørsmålet og slutter med å understreke den veldige utvikling som hadde skjedd til gavn for det arbeidende folk i Troms i de 50 år som var gått siden Arbeiderpartiet begynte sin virksomhet i fylket. Appellerte til ungdommen om sammen med de eldre å sette alle krefter inn i arbeidet slik at den utvikling en var inne i kunne fortsette og videreføres, og at en styrket kunne møte stormløpet fra Li-bertas og Industria og deres lakeier ved oppgjøret neste høst.
Foredraget ble fulgt med stor interesse og lønnet med kraftig bifall — et bifall som gjentok seg da ordfører Olsborg takket for foredraget og uttalte håpet om at en ofte måtte få besøk av talere som kunne gi folket en «titt bak kulissene».
Etter stevnet var det igjen folkefest som varte til over midnatt. En prektig mønstring av arbeidsfolket i Signaldalen og nabobygdene.»
Anton Solli (1889–1972)
var småbrukar på gården Solli i Signaldalen. Under krigen hjalp han flyktninger med å komme seg til Sverige. I lia oppfor gården hadde han innreda ei hule kor han gjømte folk som ville rømme fra tyskerne. Her forteller Magne Lockert om Anton og hula:
Drukningsulykke i Attkjippa
9. juli 1949. Det var byggeaktivitet på gården Fredheim, og noen kara skulle opp i elva og hente noen stokker som hadde satt seg fast under fløting. Det endte med en tragedie: Theodor Figenschau drukna, 42 år gammel. Magne Lockert var 19 år den gangen, og husker godt hva som skjedde.
Her forteller han om ulykka:
