… ei perle i Troms
Når snøspurven (snytitingen) kommer, da er det vår. De siste åra har den vært ganske fåtallig her hos oss, men i år er det fleire. Det lover godt.
Reven er en hyppig gjest, og rusler rundt husene og hundegården nesten daglig.
Elgen har vært og beita rett under soveromsvinduet så å si. Heller ikke den bryr seg om hundan, og vice versa.
Haukugla og dvergugla har også avlagt oss en visitt, men begge er ganske sjeldne gjester.
Det går mot slutten på sledesesongen i låglandet. Elva er mange steder åpen der hundeløypa går, så det er ikke mulig lenger å krysse.
Her er fra det som kanskje blei den siste på denne løypa denne sesongen.
Det har kommet masse sny den her vinteren. Meir enn på mange, mange år. Over fra en brøytetur med hundespann 17. mars.
Fine folk på Sætra i dag.
Søndag morgen. Sørøst bris og klarvær. Sola forgyller toppen av Otertinden med sine morgenstråler. I Sagfossen dekker is og sny elva. Bare noen steder er det åpent vann. Spor etter elg tyder på at dyra trives i dette området. Haren og ei røyskatt har og lagt igjen sine spor. Det er vinter.
Olsborgsætra øverst i Signaldalen. Ett av fleire mål for treningsturan våres.
Fossbakken. Her har isen for noen tusen år sia lagt igjen stein og grus i store mengder. Signaldalelva har bana seg veg gjennom hindringene på sin ferd mot havet. Bak ligger det største våtmarksområdet i dalen.
Høsten er kanskje den aller finaste årstida, med alle sine farga. No er den her.