Fin (og tørr) juni

Etter en noe kjølig start på måneden, tok det seg kraftig opp etter 18. Da kom temperaturen de fleste dagan over 20 grader.

Som sedvanlig blei det en tur opp på Saunakken på meg for å se fjelllplantan i blomstring. I år syns deg det var dårligere enn det pleier. Men sånn er det dessverre med mye liv no for tida. Det går i mink.

I år var det ogs færre ko-ko å høre enn tidligere år. Fra før har stæren blitt heilt borte i våres området. Det samme med orrfuglen. Er turen kommet til gjøken no?

Om det var dårlig med fjellplanter på Saunakken i år, så var iallfall Fjellpryden tilstede.

Været: Middeltemperaturen for juni blei  11,9 grader. Høgaste temperatur blei   26,9 grader den 19.   Én dag kom temperaturen under null, det var den 1. juni, da det blei målt -0,7 grader. Etter den 13. juni kom det ikke noe regn! Totalen blei 22 mm. Den siste halvdelen av måneden var det heller ikke vind å snakke om.

Januar i Signaldalen

10. januar klokka 1451. Månen triller nedover Oteraksla.

Panoramaet under er tatt 19. januar fra Geirvegen mot Otertinden. Det var én av ikke altfor mange klarværsdager. Det som prega januarværet var høge temperaturer til å være januar. Middeltemperaturen blei – 3,2 grader. Makstemperaturen +6,5 og min -13,7. Fra 20. januar og utover var det bare to dager som ikke hadde plussgrader. Elveisen holdt på å gi opp, og mange råker åpna seg.

Det lysner i sør!

Sterkest vind i kastan var det den 23., med 19,7 m/s. Dagen etter var det 17,9 m/s. Ellers var januar prega av lite snu.

Flott septembersøndag

Utsikt fra Sætermoen og nedover dalen.

Frisk sørøstbris. Noen få skya på himmelen. Sola som skinner. En perfekt dag for å komme seg ut i naturen. Det ser ut som de fleste trekkfuglan har migrert. Det er heilt stille i skogen. Kun vinden som suser i tretoppan. Det einaste tegn på dyreliv vi ser, er et avtrykk av en elgklauv der elgen har kryssa skogsveien. Det blir stillare.

Gappojávre

Noen få hundre meter fra riksgrensen mellom Norge og Sverige på svensk side ligger et flott fjellvatn, Gappojávre. Her går en mye brukt ferdselsveg, både sommer og vinter, mellom Norge og Sverige. I krigsåra var denne ruta også mye brukt av flyktninger som rømte til friheta i Sverige. Når de kom så langt som hit, kunne de begynne å føle seg trygge.

Ei mils veg herfra og videre inn i Sverige ligger Pältsastugan. Her var det under krigen etablert en norsk etterretningsbase, Måns, som var én av fire slike på svensk side mot grensen mot Norge. De gikk under vannet Sepals-basene. Fleire signaldalinger var stasjoner her.

No e han her igjen

Fossekallen, vitenskapelig navn  Cinclus cinclus. Norges nasjonalfugl.

Fossekallen var én av dem som fikk unngjelde for rotenonbehandlinga av Signaldalva i 2015 og 2016. Det var ikke bare laksen som blei utrydda. Også det fossekallen lever av i elva forsvant. Den var heilt borte i fleire år før livet begynte å reetablere seg igjen i elva. Fossekallen trives best der elva er stri, og der det er åpent også om vinteren. Den her karen driver og patruljerer elvestrekninga ved Ura, der elva renner like inntil Sætervegen. Ikke bare å få i fokus, men den her gangen lyktes det ikke så verst…

Snart sankthans

22. juni, og i morra er det sankthans. Den her panoen fiksa eg på eiendommen 52-26 nederst i Signaldalen. Her meandrerer Signaldalselva på sin ferd mot havet, liksom den vil gjøre vegen lengst mulig for å gi oss som vandrer her noe smellvakkert å se på.

Storflommen har gått i mink, men vannføringa er fremdeles ganske stor. Det er fremdeles mye sny i fjellan som skal bli til vatn og transporteres til havs.

… og så kom flommen

Etter noen dager med sommertemperaturer på over 20 grader svarte Signaldalelva med flom. Bildet er fra Luhpputjønna, ca 8 km fra krysset ved Kitdal bru.

Otertinden speiler seg i Luhpputjønna. Bak i bildet Lyngsalpan og Hatten.

Så kom våren!

(Klikk og dra i bildet!) For fire-fem daga sia var det tett snyvær da vi var på Sætervegen. I dag var det ordentlig vårvær, med sol og 16 plussgrader! Sånn er det her i nord.

Mildvær og flom

Fra Fossebrua mot sør.

Mars måned bød på både mye vind og mye regn, men også noen fine dager. Den første perioden med sterk vind kom 10.-11., med hhv 17 og 15 m/s. Neste varte over seks dager med over 10 m/s. Høgste blei 20,6 m/s. Tilsammen de dagene regna det 100 mm. Det var nok til flom i bekker og elver. Det meste av snyen, og iallfall ski- og sledeføre, forsvant.

Så blei det kuldegrader igjen og 15 cm sny de siste dagen av måneden.

Der var ho!

12. februar kl 1148. Endelig!

Ho lot oss vente noen dager i år, sola, før ho vise seg for oss. Her på Solvang skal ho vise seg 7. februar, hvis det er skyfritt i sør. Det er en aldri så liten festdag når man ser igjen sola etter månders mørketid.