De varme dagene i slutten av mai fikk fart på det som vokser og gror.
Det førte til rekordtidlig blomstring for hegga. Nordah Grief kunne derfor ha skrevet sitt dikt i mai. Vakkert er det uansett.
CYKKELSTYRET
Det glitrer blankt i et cykkel styre.
Nu er det juni og heggeduft.
Og unge jenter har tynde tøier
imellom sig og den lyse luft.
De går på veien med hver sin cykkel.
I taushet vandrer de to og to.
Men bak dem driver de unge gutter
i søndags blådress og brune sko.
Og de blir motige: Lån meg cyklen!
Det får de lov til, de unge mend.
Blådresser suser langs hvite hegger.
Så får hun cykkelen sin igjen.
Men nu går gutten på hendes side,
hans djerve plan er blitt kront med held:
han holder taket i cykkelstyret!
Og rundt omkring er det junikveld.
Og hendes hånd på den andre siden,
den gjør et kjærtegn, en liten sving:
Vi går og holder i noget sammen!
Og begge later som ingenting.
De går på veiene ganske tause,
med hjertet fyldt av hvad begge vet,
mens næven knuger det blanke nikkel.
O cykkelstyre. O kjærlighet.