… ei perle i Troms
Det har vært noen fantastiske sommardaga i nord den siste tida. Her kor eg bor på Solvang målte vi 32,1 grader på det varmaste 28. juni. Det er nok rekord. Og det skal fortsette noen daga til, om enn ikke like varmt.
Det er bare å nyte tilværelsen!
22. juni, og i morra er det sankthans. Den her panoen fiksa eg på eiendommen 52-26 nederst i Signaldalen. Her meandrerer Signaldalselva på sin ferd mot havet, liksom den vil gjøre vegen lengst mulig for å gi oss som vandrer her noe smellvakkert å se på.
Storflommen har gått i mink, men vannføringa er fremdeles ganske stor. Det er fremdeles mye sny i fjellan som skal bli til vatn og transporteres til havs.
Etter noen dager med sommertemperaturer på over 20 grader svarte Signaldalelva med flom. Bildet er fra Luhpputjønna, ca 8 km fra krysset ved Kitdal bru.
(Klikk og dra i bildet!) For fire-fem daga sia var det tett snyvær da vi var på Sætervegen. I dag var det ordentlig vårvær, med sol og 16 plussgrader! Sånn er det her i nord.
Mars måned bød på både mye vind og mye regn, men også noen fine dager. Den første perioden med sterk vind kom 10.-11., med hhv 17 og 15 m/s. Neste varte over seks dager med over 10 m/s. Høgste blei 20,6 m/s. Tilsammen de dagene regna det 100 mm. Det var nok til flom i bekker og elver. Det meste av snyen, og iallfall ski- og sledeføre, forsvant.
Så blei det kuldegrader igjen og 15 cm sny de siste dagen av måneden.
Ho lot oss vente noen dager i år, sola, før ho vise seg for oss. Her på Solvang skal ho vise seg 7. februar, hvis det er skyfritt i sør. Det er en aldri så liten festdag når man ser igjen sola etter månders mørketid.
Det lysner i sør. Her på Solvang kor eg bor, kan vi se at de første solstrålan etter mørketida treffer Reppitinden i nordvest 13. januar – hvis det er klarvær, og hvis sola er i rute. Og det bruker den å være☺️. Det er bare fire dager til fra i dag.
No er det meldt ruskevær fra onsdag, så vi blir nok snytt for den solopplevelsen.
Men først 7. februar – ganske nøyaktig tre måneder etter at den dukka ned bak fjellan i sør, har sola kommet så høgt at den skin inn gjennom stuevinduet vårt igjen.
19. oktober. Sola står stadig lågare og lågare på himmelen. Om to-tre uker klarer ho ikke å karre seg over horisonten. Ny mørketid. Men for den som oppdager det fiiine lyset vi kan ha i mørketida, blir mørketid en heilt feil betegnelse på den prioden, som her i Signaldalen varer til begynnelsen av februar.
Livet vender tilbake til Signaldalelva etter at alt liv blei slått ut med rotenon for 5-6 år sia. Den gangen var det g. salaris som skulle utryddes på den drastiske måten. No truer en ny fare: pukkellaks.
Tidligere i sommar laga en diger stein som kom rullende ned fjellsida ei djup renne tvers over turvegen fra Signalneset til Heggelund. I ettermiddag fikk vi lagt ned et stikkrennerør i fura og dekt over med jord, stein og torv. No er vegen farbar igjen. Takk til Bernt Døhl og BAKS som ga oss røret gratis!