Vassdalstinden (1467 moh) må nok finne seg i en skyggetilværelse i forhold til de mer populære toppene i dalen. Men det fortjener den ikke! Det er en herlig topp, og når man først kommer over skoggrensen, er turen opp en minst like stor opplevelse som for eksempel naboen Paras.
Ruta som er forelsått, starter ved gården Nymo, og følger en gammel kjøreveg/sti mot sør på skrå opp lia.
Over skoggrensen peiler man seg inn mot dalsøkket på sørøstsida av tinden, og derfra følger man bare sør-østryggen mot toppen. I dette området vokser det store mengder musøre, fjellfiol, reinrose, fjellpryd og fjellsmelle. Når man nærmer seg toppen, dominerer issoleie, som det fins store mengder av.
Når man har passert det bratteste partiet mellom 900 og 1100 moh, flater det ut mot toppen. Her kan det stedvis ligge snø hele sommeren. Siste delen av ruta er ur-lendt.
Nedturen kan man alternativt legge gjennom dalsøkket mellom Vassdalstinden og nabotoppen i sør, 1142 moh.
Eg har gått fra toppen og ned mot Vassdalen også. Det anbefales ikke! Det er bratt, og man må leite etter steder der det er trygt å gå ned for en med høydeskrekk.
Det er skrint på toppen, men issoleia trives veldig godt her. Den finnes i rikt monn.
