Med litt godvilje kan man si at Treriksrøysa ligger innerst i Signaldalen.
Treriksrøysa er et populært mål for turister, og fra Kilpisjärvi er det enkelt å komme dit. Først en liten halvtime med båt, og så tre kilomeres gange etter en velbrukt sti. Den turen tar fra 30 til 45 minutter, alt ettersom hvor sprek man er.
Båten venter i to tima, så hvis man ikke somler for mye på vegen, rekker man å ta den tilbake. Ellers må man vente noen tima på neste båt.
Båten går tre ganger daglig: 1000, 1400 og 1800, finsk tid.
Her, på Bárrás / Parastinden,1419 moh, vokser issoleia (ranunculus glacialis), og stortrives. Det er rett og slett utrulig!
Bárrás / Parastinden er en av de mest populære toppan i Storfjord kommune. Det er særlig mange finlendere som tar turen opp til toppen, 1419 moh.
Her vokser en av de vakreste plantene man kan finne i fjellverdenen, issoleia, ranunculus glacialis.
Akkurat i dag, 19.07.2019, skinner sola fra blå himmel, og temperaturen er nok rundt 20 pluss. En svak bris fra sørøst får issoleiene til å danse i vinden. De har det behagelig, og strutter av velvære i skråninga ned mot Signaldalen.
I Norge er issoleie vanlig i hele fjellkjeden, men den er begrensa til høge nivåer og våte og kalde voksesteder. Den har høyderekorden for norske blomsterplanter med 2370 moh, på Galdhøpiggen. Klimaendringer som fører til overoppheting og gjengroing er en trussel mot arten. Den er vurdert som nær truet i Norsk rødliste for arter 2015. (Wikipedia).
Eg tar bilder av planten, og funderer på hvordan det har seg at den har begynt å vokse her, og hvorfor akkurat her, høgt oppe i et værutsatt område. Er det bare for å glede oss fjellvandrere, eller har den en annen nytteverdi?
Men issoleia er nok bare seg sjøl, og er fornøyd med bare å være til. Komme igjen og igjen år etter år. Inntil menneskelig aktivitet eventuelt gjør livet umulig for den også.
Mitt jordbærsted, det er området mellom Treriksrøysa og Haretjønna, også kalt Veltvatnet. Det meste av første delen av videoen er derfra.
Åpent. Fritt. Stille.
Her kan du ligge i telt ei aprilnatt og høre rypene kalkle i småbjørkeskogen. Skjønt det er bitt færre av dem også med årene, ei utvikling som dessverre skjer med mange andre arter.
Etter en flere dager lang mildeværsperioden i slutten av februar med mye regn og snysmelting, kom det flere ladninger med mysny som blei ligganes. Derfor er det fremdeles få om noen barflekker å se foreløpig. Bildene over og under over er tatt i 120 meters høyde med Mavic Pro i dag.
Otertind i fullmåneskinn.
Mandag 21. januar var det fullmåne og måneformørkelse, blodmåne. For meg forsvant den i en snyeling før eg fikk stilt inn kameraet, så det blei ingen bilda denne gangen. Lenge til neste gang. Eg fikk nøye meg med bilde av Otertinden i måneskinn. Ingen dårlig erstatning.
