Kategori: Fjelltur

Publisert

Fin (og tørr) juni

Etter en noe kjølig start på måneden, tok det seg kraftig opp etter 18. Da kom temperaturen de fleste dagan over 20 grader.

Som sedvanlig blei det en tur opp på Saunakken på meg for å se fjelllplantan i blomstring. I år syns deg det var dårligere enn det pleier. Men sånn er det dessverre med mye liv no for tida. Det går i mink.

I år var det ogs færre ko-ko å høre enn tidligere år. Fra før har stæren blitt heilt borte i våres området. Det samme med orrfuglen. Er turen kommet til gjøken no?

Om det var dårlig med fjellplanter på Saunakken i år, så var iallfall Fjellpryden tilstede.

Været: Middeltemperaturen for juni blei  11,9 grader. Høgaste temperatur blei   26,9 grader den 19.   Én dag kom temperaturen under null, det var den 1. juni, da det blei målt -0,7 grader. Etter den 13. juni kom det ikke noe regn! Totalen blei 22 mm. Den siste halvdelen av måneden var det heller ikke vind å snakke om.

Publisert

Gappojávre

Noen få hundre meter fra riksgrensen mellom Norge og Sverige på svensk side ligger et flott fjellvatn, Gappojávre. Her går en mye brukt ferdselsveg, både sommer og vinter, mellom Norge og Sverige. I krigsåra var denne ruta også mye brukt av flyktninger som rømte til friheta i Sverige. Når de kom så langt som hit, kunne de begynne å føle seg trygge.

Ei mils veg herfra og videre inn i Sverige ligger Pältsastugan. Her var det under krigen etablert en norsk etterretningsbase, Måns, som var én av fire slike på svensk side mot grensen mot Norge. De gikk under vannet Sepals-basene. Fleire signaldalinger var stasjoner her.

Publisert

I grenseland

Panorama mot nord med hyttene i forgrunnen og Bárrás i bakgrunnen.

Det er alltid like trivelig å komme til Gappohytta – eller hyttene. Særlig når det er finvær, slik det var 29. juli. En fin bris holdt insektan borte mens eg spiste. Men så stilna det då eg skulle fotografere, og då kom både klegg, mygg og knott fram fra sine skjul.

Å sykle til Gappo er en fin opplevelse, særlig med el-sykkel. Bakkene forseres lett. Største problemet er der det er storsteinete i sporet.

Fra Gappohytta mot sør med Galgojávre i bakgrunnen. Pältsan skimtes så vidt til høyre.
Fint å sykle tel Gappo.
Publisert

Fjellfanter

Derrek nyter utsikten.

Det finnes mange fine nærtura med utgangspunkt Signaldalen. Her fra en liten svipptur i våres egen «bakgård». Sju år gamle alaskahuskyen Derrek har privilegiet å få bli med på sånne tura. Mannfjellet i bakgrunnen.

Publisert

Oppå fjellet, oppå fjellet…

Mitt jordbærsted, det er området mellom Treriksrøysa og Haretjønna, også kalt Veltvatnet. Det meste av første delen av videoen er derfra.
Åpent. Fritt. Stille.
Her kan du ligge i telt ei aprilnatt og høre rypene kalkle i småbjørkeskogen. Skjønt det er bitt færre av dem også med årene, ei utvikling som dessverre skjer med mange andre arter.

Publisert

Mannfjellaksla – det er en flott nærtur!

[momentopress url=https://momento360.com/e/u/cab230612c604c0482d7e08a2db2f27c?utm_campaign=embed&utm_source=other&utm_medium=other]

Fra Mannfjellaksla har du utsikt alle vegne!

Alt etter kor lang tur du vil ta, er det tre alternative startsteder som er merka. Den lengste turen får man om man starter ved kommandobunkeren ved Torvmyra på FV321. Litt kortere tur får man om man starter fra Langmyra, vis a vis bommen på Hoppanesvegen, også her på FV321. Den korteste turen blir fra der 132 kV-linja (og snart 420 kV-linja) krysser FV321.
Så kan man gå så langt man vil. Uten klatring overhode, men i ganske slakt terreng kommer man faktisk litt høgre enn Otertinden. Og den er 1356 moh.
Man kan også skrive seg inn i turbøker på to steder langs denne ruta.